Om St. Hanshaugen

St. Hanshaugen er en park for folk i alle aldre og med ulike behov for rekreasjon. Den har bearbeidede parkområder, litt mer preg av villniss på østsiden, store plener, mange stier, lekeplasser, bekk som ender i en dam, scene og uteservering. Fra toppen er det flott utsikt til alle kanter.

Fram til 1850 har området blitt brukt til ulike formål. Blant annet har det her vært ekserserplass for ”Borgervæbningen”,, avfallsplass, beitemark for hestene til byen vognmenn og gravplass for de samme hestene når deres tid var omme. Det ga haugen navnet ” Mærrahaugen”. Eller ”Monte Cavallo” for dem som ville si det på en litt finere måte. Fra 1917 begynte folk å trekke opp dit på St. Hansaften for å tenne bål og feste, og fra 1840 gikk navnet over til å bli ”St. Hanshaugen”.

I 1850 ble det nedsatt en komité som skulle se nærmere på haugens skjebne. Ulike forslag ble fremmet. Det endte med at det i 1855 ble bestemt at en del av haugen skulle opparbeides til offentlig park, og i 1867 ble St.Hanshaugen den første parken i byen som kommunen tok ansvar for.

Parken ble anlagt som en promenadepark engelsk landskapsstil med gjerder rundt plener og beplantning. Man skulle se på gressplenen – ikke gå på den. I 1898 ble det anlagt en kunstig bekk som rant ned i svanedammen ved Knud Knudsens plass. Eneste svane igjen der nå er en skulptur på sokkel. Dammen har derfor gått over til å bli ”Andedam”.

I 1909 var parken ferdig anlagt, og siden den gang har formen på den stort sett vært som den er i dag. Fram til 1935 var parken inngjerdet, og ble også låst av om kvelden. Det ble ringt med en bjelle litt før stengetid. Helt fram til 1980-tallet hadde kommunen en vaktmann som patruljerte parken på dagtid og påtalte oppførsel han mislikte.

I 1875 ble det på toppen anlagt et vannreservoar (trykkreduksjonsbasseng) med tårnhus for oppsynsmannen. Det var fordi det økte vannforbruket på vestkanten førte til dårlig trykk for mange. Pga. luftforurensninger ble det lagt et tak over reservoaret på 1960-tallet, og et speilbasseng ble lagt oppe på taket. Oppsynsmannsboligen på toppen tjente også som værvarslingsstasjon for byen. Ulike symboler ble vist fra tårnet for å fortelle folk hva slags vær som var i vente.

I nordenden av parken var det fram til 1917 en liten dyrehage med 2 bjørner, apekatter, påfugler, fasaner, ørn, rev og grevling. Særlig barna likte godt den lille dyreparken. I de harde økonomiske tider under 1. verdenskrig med mangel på for så ikke kommunen seg i stand til å fortsette driften av dyrehagen. Tross protester fra mange ble derfor alle dyrene avlivet. Det eneste som vitner om dyreparken som var er det lille huset i enden av parken der dyrepasseren bodde som nå går under navnet ”Bjørnehuset”.

I 1891 ble det på festplassen på nedsiden av bassenget reist en musikkpaviljong, og på 1890-tallet ble restaurantanlegget Hasselbakken reist. Først en bygning på nedsiden av Festplassen der det er lekeplass nå, senere en til over den som var støtte. Begge trebygningene var i dragestil lik Frognerseteren. I 1936 brant den ene delen av restaurantanlegget ned. Den gjenstående delen ble solgt og satt opp igjen i Fåberg.

Friluftsserveringen ved Festplassen åpnet i 1938. Det var meningen at den skulle være midlertidig til man fikk oppført en ny restaurant på toppen over vannreservoaret. Det ble det ikke noe av. Krigen kom og stoppet disse planene. Men en ny ting kom da under krigen. Det var lekeplassen syd for Festplassen. Den ble anlagt i 1941-42.

Etter krigen tapte folk noe av interessen for St. Hanshaugen. I 1957 ble den gamle musikkpaviljongen revet, og byarkitekten la fram planer for nytt scenehus og musikkpaviljong. Det ble til scenen som fortsatt står der. Her ble gjennom mange sommere arrangert parkkvelder en gang i uken med kjente artister. De ble overført i radio. Likevel var ikke uteserveringen ansett som et helt fint sted å gå til den fikk sin renessanse på 1980-tallet da det generelt ble mer populært å gå på uterestauranter. De senere årene har både uteserveringen og plenene vært fulle av folk gjennom alle flotte sommerdager, og det avholdes jevnlig ulike arrangementer og konserter på festplassen.

Kilder:

Grethe Flood: "Ingenmannsland som ble folkepark". Oslo Byarkiv, Tobias 2-1994

Oslo Byarkiv,, Tobias 2/3-2006 s. 10-15

Alf Næsheim, Aftenposten 21.5.1993

wikipedia