Doblougløkka

Doblouløkka er navnet på hele haugen der vårt sameie ligger sammen med fem andre boligselskap. Fram til 1930-tallet var Doblougløkka en av flere løkker i utkanten av Christiania. Løkkene var opprinnelig en del av bymarken for borgerne nede i byen. På 1700-tallet ble denne marken stykket opp til private eiendommer og solgt til embetsmenn og andre som hadde fått sansen for å bo litt mer landlig. Først bygget de sommerhus, senere på 1800-tallet ble det mer herskaplige helårshus med hager rundt. På Doblougløkka het huset ”Rolighed”. I 1894 ble ”Rolighed” kjøpt av Mikkel Dobloug .

"Rolighed" er huset tll venstre. Mellom husene går Ullevålsveien.

Fotografert fra St.Hanshaugen

Uthuset til "Rolighed" fotografert i 1934.

På 1930-tallet var det intens byggevirksomhet i området rundt Bislett. Mange barnefamilier flyttet inn, og boområdene liknet i den tiden på slik det var etter krigen i de nye drabantbyene i utkanten av byen. Bygningene var i funkisstil. Fra 1930 til krigen ble det nesten bare bygget funksjonalistiske bygninger i Norge, og det er få byer i Europa der det ble bygget mer funksjonalistisk enn akkurat i Oslo.

Leilighetene i disse bygningene skulle være enkle og funksjonelle. De hadde sentralfyr, og etter datidens standard moderne kjøkken og bad. Det kostet opptil kr 4000 å kjøpe seg inn i en slik leilighet. Det var i meste laget for en vanlig arbeider. Det var derfor mye funksjonærer og andre fra middelklassen som hadde råd til å flytte inn.

Bygningene på Doblougløkka ble bygget i perioden 1935–38. Midt i byggeperioden ble boligkopmplekst omtalt i Aftenposte n. De ble tegnet av arkitekt Ahasverus Munthe-Kaas Vejre (1891-1956) som også tegnet en rekke andre boligkomplekser i Oslo i 1930-årene.Store Norsle leksikon omtaler det på Doblougløkka (1935–38) slik: ”(...) et fint eksempel på funksjonalismens boligplanlegging, med fem etasjers teglblokker som danner varierte rom og gateløp”.

For mer om arkitekt Vejre og bebyggelsen på Doblougløkka og bygg i nærheten gå til dette tidsskriftet og les sidene 63-65. (Det var for øvrig han som tegnet alle nesten alle havneskur på Vippetangen og Akershusstranda.

Den 28. januar 1938 hadde Aftenposten en artiikkel med tittelen "Doblougløkken" er blitt en liten By". Der står det at de siste tre blokkene her oppe ville bli ferdig i oktober samme år. De siste som sto ferdig var Louisesgate 17, 19 og 21. Når alt ble ferdig ville det i følge avisen være en liten by her oppe med ca 1000 mennesker fordelt på 233 boenheter. Hybler i Louisesgate 21, og leilighter med 2 eller 3 rom i de andre blokkene.

De med 3 rom hadde "pikeværelse". Det lille rommet noen har ved siden av kjøkkenet var beregnet på hushjelpen. Årsaken til leilighetene har små kjøkken var at det skulle bli slutt på at hushjelpen sov der. Det å bygge små kjøkken var en del av ”hygieneprosjektet” på 1930-tallet.

I prospektet for alle 96 leiligheter står opprinnelig pris og romløsning for hver og en av leilighetene i 1935. Prisene har steget en del siden den gangen, men de leilighetene som var dyrest den gangen er vel de som er det fortsatt? (La dokumentet roterer en gang etter at du har åpnet det så blir det lettere å lese.)

Alle bydningene på ”Løkka” står på Byantikvarens ”Gule liste” dvs. at bygningene anses å være bevaringsverdige. Det betyr bl.a. at Plan- og bygningsetaten må rådføre seg med Byantikvarens før det blir fattet vedtak om endringer.

I 2013 funkisbebyggelsen på Bislett er nå i sin helhet ført inn på Byantikvarens Gule liste, og det ble i den forbindelse laget en brosjyre om dette områet.. Last ned brysjyren "Bislettfunkis" her.

Kilder:

Grønvold, Ulf. 2007. Tekster om arkitektur – Telefonkiosken – funksjonalistisk varde I Norges lille røde - historien om telefonkiosken.

Ramm, Eva, Erling Lae og Ørnulf Olsen. 1995. St. Hanshaugen Ullevål – streiftog i nedre del.

Store Norske Leksikon